treitouriñ

Ur pennad eus ar Wikeriadur, ar geriadur liesyezhek frank a wirioù.

Brezhoneg

Eus treitour hag -iñ.

Verb

treitouriñ

  1. ober droug, skeiñ
  2. Me ne blij ket din gwelet treitouriñ al loened. TBP 2/538
  3. Me ne c'houlan ket bezañ treitouret. TBP 2/538