bailler

Ur pennad eus ar Wikeriadur, ar geriadur liesyezhek frank a wirioù.
Eilstummoù tipografek Gwelet ivez : bâiller, bayer


Galleg

Etimologiezh

Eus ar verb latin bajulare (« dougen » ha « reiñ da zougen »).

Verb

bailler /ba.je/ verb kreñv strollad 1 (displegadur)

  1. (Dispredet: ) Reiñ. Bailler des coups: reiñ taolioù.
  2. (Dispredet: ) Prestañ. Bev atav en un nebeud troioù-lavar.
  3. Bailler au corneilles. Ober un dra sot evel prestañ arc'hant d'ar c'havaned. A-wechoù bayer aux corneilles, « chom da sellout ouzh an evned ».
  4. Bailler belle.